Havfrue: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Marinleksikon
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 28: Linje 28:
:<br />
:<br />
==Referanser==
==Referanser==
* https://www.youtube.com/watch?v=6a5K0lFvTxk&list=PLegtL4W3lr3MaUch1NHqyJRIgJJ2dF9PF&index=4&t=27s
* https://www.youtube.com/watch?v=eXgO3Hr7GXA&list=PLegtL4W3lr3MaUch1NHqyJRIgJJ2dF9PF&index=7&t=6s
* Brito, C. (2016). New Science From Old News: Sea monsters in the early modern Portuguese production and transfer of knowledge about the natural world. ''Scientia et Historia, Escola de Mar'' nº 1. ISBN: 978-989-9931-11-4
* Brito, C. (2019). Fantasy, Cryptozoology and/or Reality: Interconnected stories of mythological creatures and marine mammals. In: Mário S. Ming Kong. Maria do Rosário Monteiro & Maria João P. Neto (Eds) PHI: Intelligence, Creativity and Fantasy. CRC Press, Taylor & Francis Group, Boca Raton, London, New York, Leiden: 335-351.
* Hendrikx, S. 2018. Monstrosities from the Sea. Taxonomy and tradition in Conrad Gessner’s (1516-1565) discussion of cetaceans and sea-monsters, in Jacquemard, C., B. Gauvin, M.-A. Lucas-Avenel, B. Clavel & T. Buqet (éds), Animaux aquatiques et monstres des mers septentrionales (imaginer, connaître, exploiter, de l’Antiquité à 1600). ''Anthropozoologica'' 53 (11): 125-137. https://doi.org/10.5252/anthropozoologica2018v53a11
* https://sciencepress.mnhn.fr/en/periodiques/anthropozoologica/53/11
* Leclercq-Marx, J. (2018). Entre tradition classique et imaginaire germano-celtique : les monstres anthropomorphes des mers septentrionales, au Moyen Âge et au début de l’époque moderne, in Jacquemard C., Gauvin B., Lucas-Avenel M.-A., Clavel B. & Buquet T. (éds), Animaux aquatiques et monstres des mers septentrionales (imaginer, connaître, exploiter, de l’Antiquité à 1600). ''Anthropozoologica'' 53 (3): 53-65. https://doi.org/10.5252/anthropozoologica2018v53a3
* https://sciencepress.mnhn.fr/en/periodiques/anthropozoologica/53/3





Sideversjonen fra 26. apr. 2021 kl. 12:38

Header ML cropped NO.jpg

havfrue • Kvinnelig skapning med fiskehale og menneskekropp (mannlig motstykke: havmann). Havfolket nevnes i mange legender, historier og til og med i religioner.

Havfrue og havmann fra Cosmographia av Sebastian Münster, 1578

En av de tidligste representantene av havfolket er trolig den sumeriske guden Ea. Ea var bl.a. guden for vann, lys og fruktbarhet. Dagene tilbrakte Ea på land, men om natten trakk han seg tilbake til sjøen. Han ble således avbildet som menneske med delvis fiskekropp, eller som et menneske med fisk som svømmer opp til ham.[1] Gresk mytologi er også rik på referanser til havfolket (f.eks. Triton). Plinius nevner havfruer og havmenn i sin Historia Naturalis, noe som påvirket litteraturen frem til middelalderen. Etter at havfolket forsvant fra vitenskapelig litteratur, fortsatte havfolket å spille en rolle i folkeeventyr og myter. På 1800-tallet begynte forfattere som brødrene J. og W. Grimm i Tyskland, H.C. Andersen i Danmark, og P.C. Asbjørnsen og J. Moe i Norge å samle eventyr. Mens H.C. Andersens "lille havfrue" er trolig den mest kjente havfruen, er historier om havfolket vanlig langs hele Atlanterhavskysten. Utseendet og størrelsen varierer fra land til land og fra region til region.


Norsk
Havfrue
Engelsk
Mermaid; Siren
Portugisisk
Sereia; Serena
Nederlandsk
Zeemeermin; Meermin
Tysk
Meerjungfrau; Seejungfrau; Nixe; Fischweib
Fransk
Sirène
Spansk
Sirena
Italiensk
Sirena
Gresk

Kreolsk

Referanser

  1. Sliggers, B., 1977. Meerminnen en meermannen, van Duinkerke tot Sylt. Krusemans's Uitgeversmaatschappij B.V., Den Haag.