Havmann: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<gallery mode= | <gallery mode=packed heights=30px class=center> | ||
PT.jpg|Português|link=https://wiki.uib.no/lexicomarinho/index.php/Tritão | PT.jpg|<small>Português</small>|link=https://wiki.uib.no/lexicomarinho/index.php/Tritão | ||
GB.jpg|English|link=https://wiki.uib.no/marinelexicon/index.php/Merman | GB.jpg|<small>English</small>|link=https://wiki.uib.no/marinelexicon/index.php/Merman | ||
</gallery> | </gallery> | ||
{{HeaderNO}} | {{HeaderNO}} | ||
'''''havmann''''' • Mannlig form av [[Havfrue|havfrue]]. Skapning med fiskehale og menneskekropp. Havfolket nevnes i mange legender, historier og til og med i religioner. [[File: Mermaid-and-Merman-Sebastian-Munster-Cosmographia-1578.jpg|thumb|right|frame|Havfrue og havmann fra Cosmographia av Sebastian Münster, 1578]] En av de tidligste representantene av havfolket er trolig den sumeriske guden Ea. Ea var bl.a. guden for vann, lys og fruktbarhet. Dagene tilbrakte Ea på land, men om natten trakk han seg tilbake til sjøen. Han ble således avbildet som menneske med delvis fiskekropp, eller som et menneske med fisk som svømmer opp til ham.<ref>Sliggers, B., 1977. ''Meerminnen en meermannen, van Duinkerke tot Sylt.'' Krusemans's Uitgeversmaatschappij B.V., Den Haag.</ref> Gresk mytologi er også rik på referanser til havfolket (f.eks. Triton). Plinius nevner havfruer og havmenn i sin ''Historia Naturalis'', noe som påvirket litteraturen frem til middelalderen. Etter at havfolket forsvant fra vitenskapelig litteratur, fortsatte havfolket å spille en rolle i folkeeventyr og myter. På 1800-tallet begynte forfattere som brødrene J. og W. Grimm i Tyskland, H.C. Andersen i Danmark, og P.C. Asbjørnsen og J. Moe i Norge å samle eventyr. Mens H.C. Andersens "lille havfrue" er trolig den mest kjente havfruen, er historier om havfolket vanlig langs hele Atlanterhavskysten. Utseendet og størrelsen varierer fra land til land og fra region til region. <br /> | '''''havmann''''' • Mannlig form av [[Havfrue|havfrue]]. Skapning med fiskehale og menneskekropp. Havfolket nevnes i mange legender, historier og til og med i religioner. [[File: Mermaid-and-Merman-Sebastian-Munster-Cosmographia-1578.jpg|thumb|right|frame|Havfrue og havmann fra Cosmographia av Sebastian Münster, 1578]] En av de tidligste representantene av havfolket er trolig den sumeriske guden Ea. Ea var bl.a. guden for vann, lys og fruktbarhet. Dagene tilbrakte Ea på land, men om natten trakk han seg tilbake til sjøen. Han ble således avbildet som menneske med delvis fiskekropp, eller som et menneske med fisk som svømmer opp til ham.<ref>Sliggers, B., 1977. ''Meerminnen en meermannen, van Duinkerke tot Sylt.'' Krusemans's Uitgeversmaatschappij B.V., Den Haag.</ref> Gresk mytologi er også rik på referanser til havfolket (f.eks. Triton). Plinius nevner havfruer og havmenn i sin ''Historia Naturalis'', noe som påvirket litteraturen frem til middelalderen. Etter at havfolket forsvant fra vitenskapelig litteratur, fortsatte havfolket å spille en rolle i folkeeventyr og myter. På 1800-tallet begynte forfattere som brødrene J. og W. Grimm i Tyskland, H.C. Andersen i Danmark, og P.C. Asbjørnsen og J. Moe i Norge å samle eventyr. Mens H.C. Andersens "lille havfrue" er trolig den mest kjente havfruen, er historier om havfolket vanlig langs hele Atlanterhavskysten. Utseendet og størrelsen varierer fra land til land og fra region til region. <br /> | ||
<br /> | <br /> | ||
Sideversjonen fra 26. apr. 2021 kl. 07:36
Português
English
Marin leksikon — Sjøpattedyr — Fabelvesen — Aktiviteter knyttet til sjøpattedyr — Stedsnavn — Osteologi — Historiske dokumenter — Referere til Marin Leksikon
havmann • Mannlig form av havfrue. Skapning med fiskehale og menneskekropp. Havfolket nevnes i mange legender, historier og til og med i religioner.
En av de tidligste representantene av havfolket er trolig den sumeriske guden Ea. Ea var bl.a. guden for vann, lys og fruktbarhet. Dagene tilbrakte Ea på land, men om natten trakk han seg tilbake til sjøen. Han ble således avbildet som menneske med delvis fiskekropp, eller som et menneske med fisk som svømmer opp til ham.[1] Gresk mytologi er også rik på referanser til havfolket (f.eks. Triton). Plinius nevner havfruer og havmenn i sin Historia Naturalis, noe som påvirket litteraturen frem til middelalderen. Etter at havfolket forsvant fra vitenskapelig litteratur, fortsatte havfolket å spille en rolle i folkeeventyr og myter. På 1800-tallet begynte forfattere som brødrene J. og W. Grimm i Tyskland, H.C. Andersen i Danmark, og P.C. Asbjørnsen og J. Moe i Norge å samle eventyr. Mens H.C. Andersens "lille havfrue" er trolig den mest kjente havfruen, er historier om havfolket vanlig langs hele Atlanterhavskysten. Utseendet og størrelsen varierer fra land til land og fra region til region.
- Norsk
- Havmann; Marmæle
- Engelsk
- Merman
- Portugisisk
- Tritão
- Nederlandsk
- Zeemeerman; Meerman; Waterman
- Tysk
- Wassermann
- Fransk
- Sirène
- Spansk
- Sirène mâle; Triton
- Italiensk
- Sirena
- Gresk
- Kreolsk
Referanser
- ↑ Sliggers, B., 1977. Meerminnen en meermannen, van Duinkerke tot Sylt. Krusemans's Uitgeversmaatschappij B.V., Den Haag.
