Havmann: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Marinleksikon
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<gallery mode=nolines heights=30px class=center>
<gallery mode=packed heights=30px class=center>
PT.jpg|Português|link=https://wiki.uib.no/lexicomarinho/index.php/Tritão
PT.jpg|<small>Português</small>|link=https://wiki.uib.no/lexicomarinho/index.php/Tritão
GB.jpg|English|link=https://wiki.uib.no/marinelexicon/index.php/Merman
GB.jpg|<small>English</small>|link=https://wiki.uib.no/marinelexicon/index.php/Merman
</gallery>
</gallery>
{{HeaderNO}}<br />
{{HeaderNO}}
'''''havmann''''' • Mannlig form av [[Havfrue|havfrue]]. Skapning med fiskehale og menneskekropp. Havfolket nevnes i mange legender, historier og til og med i religioner. [[File: Mermaid-and-Merman-Sebastian-Munster-Cosmographia-1578.jpg|thumb|right|frame|Havfrue og havmann fra Cosmographia av Sebastian Münster, 1578]] En av de tidligste representantene av havfolket er trolig den sumeriske guden Ea. Ea var bl.a. guden for vann, lys og fruktbarhet. Dagene tilbrakte Ea på land, men om natten trakk han seg tilbake til sjøen. Han ble således avbildet som menneske med delvis fiskekropp, eller som et menneske med fisk som svømmer opp til ham.<ref>Sliggers, B., 1977. ''Meerminnen en meermannen, van Duinkerke tot Sylt.'' Krusemans's Uitgeversmaatschappij B.V., Den Haag.</ref> Gresk mytologi er også rik på referanser til havfolket (f.eks. Triton). Plinius nevner havfruer og havmenn i sin ''Historia Naturalis'', noe som påvirket litteraturen frem til middelalderen. Etter at havfolket forsvant fra vitenskapelig litteratur, fortsatte havfolket å spille en rolle i folkeeventyr og myter. På 1800-tallet begynte forfattere som brødrene J. og W. Grimm i Tyskland, H.C. Andersen i Danmark, og P.C. Asbjørnsen og J. Moe i Norge å samle  eventyr. Mens H.C. Andersens "lille havfrue" er trolig den mest kjente havfruen, er historier om havfolket vanlig langs hele Atlanterhavskysten. Utseendet og størrelsen varierer fra land til land og fra region til region. <br />
'''''havmann''''' • Mannlig form av [[Havfrue|havfrue]]. Skapning med fiskehale og menneskekropp. Havfolket nevnes i mange legender, historier og til og med i religioner. [[File: Mermaid-and-Merman-Sebastian-Munster-Cosmographia-1578.jpg|thumb|right|frame|Havfrue og havmann fra Cosmographia av Sebastian Münster, 1578]] En av de tidligste representantene av havfolket er trolig den sumeriske guden Ea. Ea var bl.a. guden for vann, lys og fruktbarhet. Dagene tilbrakte Ea på land, men om natten trakk han seg tilbake til sjøen. Han ble således avbildet som menneske med delvis fiskekropp, eller som et menneske med fisk som svømmer opp til ham.<ref>Sliggers, B., 1977. ''Meerminnen en meermannen, van Duinkerke tot Sylt.'' Krusemans's Uitgeversmaatschappij B.V., Den Haag.</ref> Gresk mytologi er også rik på referanser til havfolket (f.eks. Triton). Plinius nevner havfruer og havmenn i sin ''Historia Naturalis'', noe som påvirket litteraturen frem til middelalderen. Etter at havfolket forsvant fra vitenskapelig litteratur, fortsatte havfolket å spille en rolle i folkeeventyr og myter. På 1800-tallet begynte forfattere som brødrene J. og W. Grimm i Tyskland, H.C. Andersen i Danmark, og P.C. Asbjørnsen og J. Moe i Norge å samle  eventyr. Mens H.C. Andersens "lille havfrue" er trolig den mest kjente havfruen, er historier om havfolket vanlig langs hele Atlanterhavskysten. Utseendet og størrelsen varierer fra land til land og fra region til region. <br />
<br />
<br />

Sideversjonen fra 26. apr. 2021 kl. 07:36

Header ML cropped NO.jpg

havmann • Mannlig form av havfrue. Skapning med fiskehale og menneskekropp. Havfolket nevnes i mange legender, historier og til og med i religioner.

Havfrue og havmann fra Cosmographia av Sebastian Münster, 1578

En av de tidligste representantene av havfolket er trolig den sumeriske guden Ea. Ea var bl.a. guden for vann, lys og fruktbarhet. Dagene tilbrakte Ea på land, men om natten trakk han seg tilbake til sjøen. Han ble således avbildet som menneske med delvis fiskekropp, eller som et menneske med fisk som svømmer opp til ham.[1] Gresk mytologi er også rik på referanser til havfolket (f.eks. Triton). Plinius nevner havfruer og havmenn i sin Historia Naturalis, noe som påvirket litteraturen frem til middelalderen. Etter at havfolket forsvant fra vitenskapelig litteratur, fortsatte havfolket å spille en rolle i folkeeventyr og myter. På 1800-tallet begynte forfattere som brødrene J. og W. Grimm i Tyskland, H.C. Andersen i Danmark, og P.C. Asbjørnsen og J. Moe i Norge å samle eventyr. Mens H.C. Andersens "lille havfrue" er trolig den mest kjente havfruen, er historier om havfolket vanlig langs hele Atlanterhavskysten. Utseendet og størrelsen varierer fra land til land og fra region til region.


Norsk
Havmann; Marmæle
Engelsk
Merman
Portugisisk
Tritão
Nederlandsk
Zeemeerman; Meerman; Waterman
Tysk
Wassermann
Fransk
Sirène
Spansk
Sirène mâle; Triton
Italiensk
Sirena
Gresk

Kreolsk

Referanser

  1. Sliggers, B., 1977. Meerminnen en meermannen, van Duinkerke tot Sylt. Krusemans's Uitgeversmaatschappij B.V., Den Haag.